Artikler

For to generasjoner siden var skihopping en populær aktivitet i Norge. De fleste av disse anleggene – både store og små konstruksjoner oppført på dugnad – er i dag forlatt og overlatt til seg selv. Les mer

I løpet av 1800-tallet opplevde Norge en sterk befolkningsvekst. Fra 1800 til 1875 økte det fra 884 000 til 1,8 millioner. Hva var bakgrunnen for denne sterke befolkningsøkningen? Les mer

Drammens politi var for det meste underlagt Magistraten på 1800-tallet. Byarkivet oppbevarer derfor dokumentasjon tilknyttet driften av denne etaten. Les mer

Homofili var ulovlig i Norge helt frem til 1972, og ekteskap mellom to av samme kjønn ble først gjort lovlig i 2009. Kjærlighet mellom to av samme kjønn har likevel eksistert i uminnelige tider, og for noen ble til og med ekteskap inngått lenge før det var lovlig. Det eldste registrerte likekjønnede ekteskap i Norge skjedde faktisk i vår egen by. Les mer

De har ferdes her og bodd her i tusener av år, de gamle nordmennene. Noen generasjoner skapte kunst i stein som vi fortsatt gleder oss over, men de fleste er borte i alle betydninger av ordet. Bare noen få har arkeologene funnet spor av. Les mer

En varm og solrik maikveld møter en blid Erik J. Eriksen meg i døren til huset han bor, og som han selv bygget på Berskaug i 1966. Les mer

Kong Karl Johan gjestet Norge en rekke ganger under sin regjeringstid. Siste gang var fra desember 1838 til våren 1839. Det var hans lengste opphold, og da besøkte også den 75-år gamle monarken Drammen. Les mer

Etter at Marius Nergård Pettersen ga ut «Hemmelige hytter» i 2015, vokste interessen for skjulte perler og krypinn gjemt i naturen. Les mer

Optimisme og oppgangstider preget inngangen til 1870-årene, den økonomisk sett mest blomstrende periode landet til da hadde opplevd. En industrialiseringsprosess var i gang, kommunikasjoner ble bygd ut som aldri før, og man opplevde en folkeforflytning fra bygda inn til byene, hvor det var arbeid å få. Les mer

Tradisjon og mote forenes i manns- og kvinneplagg som vi kaller «bunad» - et ord som ikke fantes den gang da folk i avstengte bygder brukte sine tradisjonelle plagg til hverdag og fest. Klikk på bildet for å lese mer!

Årsmøtet for 2022 vil bli holdt tirsdag 24. oktober kl 18.00 i Drammen Historielags sine lokaler i Strømsfjerdingen, Nedre Eiervei 13. Klikk på bildet for å lese mer!

Det å få en gate oppkalt etter seg, var en måte å bli hedret på. Skikken har holdt seg helt opp til våre dager, selv om det nå er sjeldnere at gater og veier kalles opp etter personer. I Svelvik, Nedre Eiker og Drammen var det naturligvis mange gater med like navn, og før kommunesammenslåingen i 2020 måtte mange gater bytte navn for å unngå forveksling.Klikk på bildet for å lese mer!

Opp gjennom årene var det hundrevis, kanskje flere tusen, sjøfolk som kom til Drammen. Seilasen over Nordsjøen var ikke alltid ufarlig. Vi gjengir her en del av drammenseren Alf Arnesens tur med barken «Alexandra» i 1920. Han får representere de mange nordsjøfarerne som har opplevd dramatiske turer til og fra Drammen. Alf Arnesen mønstret på som dekksgutt i 1920 og fikk noen turer med både seilskip og motorskip. Her forteller han om en ikke ufarlig tur med barken «Alexandra».. Klikk på bildet for å lese mer!

Her skal vi se noe nærmere på arbeidet for å redde Tangen gravkapell fra forfall og rivning. Kapellet sto ferdig og ble innviet i 1876. Hundre år seinere var det ikke lenger brukbart som gravkapell. Men etter å ha vært forfallent og erklært rivningsklart i 1976, er gravkapellet nå fullstendig utvendig restaurert, og interiøret er satt i stand slik at kapellet brukes til foredrag og konserter. I flere år har to foredragskvelder og to konserter stått på det årlige programmet. Klikk på bildet for å lese mer!

«Kjøkkenhage» var inntil nylig et gammelmodig ord, men nå er innholdet av ordet blitt trendy. På 2000-tallet snakker byplanleggere og arkitekter stadig oftere om grønne tak, green cities. «Dyrk byen!» Og folk - ganske mange av oss etter hvert - følger opp. Midt i byen finner folk plass til tomater, salat og kål i plantekassene. Kolonihagene har lange ventelister. Gamle villahager som var et ork, et minus på boligmarkedet, som eldre folk kvitta seg med for å bo lettvint (og rådyrt) i blokk, beskrives nå som en kilde til livskvalitet for både unge og gamle. Klikk på bildet for å lese mer!

Reiser man gjennom den norske landsbygda, oppdager man hvorledes de enkelte gårdsbruk føyer seg inn i et enhetlig bebyggelsesmønster: Hvit hovedbygning og rødmalte låver og uthus, i mer eller mindre gjennomført sveitserstil, - mer enn 100 år etter at stilen offisielt er gått av mote. Klikk på bildet for å lese mer!