En titt på en hoppbakke som kom, forsvant og nesten gjenoppsto

For to generasjoner siden var skihopping en populær aktivitet i Norge. De fleste av disse anleggene – både store og små konstruksjoner oppført på dugnad – er i dag forlatt og overlatt til seg selv. Unnarennene har grodd igjen, og skogen har vokst inn i de gamle konstruksjonene, frarøvet dem deres opprinnelige funksjon og etterlatt dem som forfalne ruiner i skråningene. Mosegrodde, sammensunkne og delvis råtne står de nå tomme. Der det tidligere var mange utøvere og publikum, råder det nå stillhet. Landskapet preges av tomhet og resignasjon.

Av Geir Vetterstad Skinnes

«For ingen er der når bakken puster ut og lukker seg for siste gang. Skogen tar tilbake hoppbakken, tårnet, konstruksjonen og utsletter alle minner om en luftvei. Så kanskje har den aldri eksistert, kanskje er det bare rykter, legende, ønsketenkning, en fortelling om noens drømmer som levde videre inntil den siste som hørte historien om det ukjente tårnet også er borte for alltid.»

(Utdrag fra Luftveier, en sangsyklus for seks stemmer og elektronikk. (Hånes/Brustad 2022))

Mange innbyggere i Drammen minnes fortsatt, eller kjenner til historiene, og bidrar dermed til å bevare dem for kommende generasjoner. Brønnern på Åskollen er ryddet og godt synlig i terrenget. Engasjerte personer har satt opp skilt som informerer om bakken. Vikkollen og Bjørkedokkbakken i Mjøndalen og Krokstadelva er fremdeles godt bevart grunnet innsatsen fra dedikerte individer som sørger for at vegetasjonen holdes nede, spesielt i Vikkollen. Disse bakkene var sentrale arenaer da MIF og IBK i 1960 arrangerte NM i hopp i Vikkollen og NM kombinert i Bjørkedokkbakken.

I storhetstiden etter krigen hadde man disse bakkene i Drammen by: Paddebakken, Ørenkollen, Jøssingkollen, Strøtvedtbakken, Rødbakken, Konnerudkollen, Kavlemyra, Skioldbakken, Damåsbakken, Andorsrudbakken, Drafnkollen, Dyranbakken, Nordbybakken, Brønnern og Gjerpenkollen (fortsatt i drift).

I dette tilbakeblikket skal vi se nærmere på Strøtvedtbakken, der noen ildsjeler arbeider for å få bakken fram i lyset igjen.

Strøtvedtbakken: En historisk hoppbakke i Drammen

Strøtvedtbakken var en landskjent bakke og Drammens hovedbakke før Drafnkollen ble åpnet i 1939. Thorleif Haug brukte denne bakken som sin primære treningsbakke. Fra bakken ble innviet i 1909 og gjennom hele hans aktive karriere frem til 1928, deltok han årlig i renn og trente regelmessig i Strøtvedtbakken, med mulige unntak enkelte vintre med dårlige snøforhold. I åpningsrennet i 1909 oppnådde han en fjerdeplass i juniorklassen, 15 år gammel. Etter hvert som han ble eldre, vant han de fleste konkurransene han deltok i. Haug har også bakkerekorden i Strøtvedtbakken, den er på 52,5 meter, satt 16. mars 1924, etter den ordinære konkurransen hvor han og Harald Økern utfordret hverandre og økte startfarten. Den tidligere bakkerekorden var på 43,5 meter.

Kongebesøk

Strøtvedtbakken hadde kongebesøk i 1911. Rennet med kong Håkon til stede hadde 6000 tilskuere. Da ble Haug nr. 6 i juniorklassen. Det ble bygget egen kongetribune til dette besøket. Også kronprins Olav har hoppet i bakken. Det var i 1922 og han gjorde stor lykke med 38,5 meter, bare 3-4 meter kortere enn de beste hopperne. 5000 tilskuere var til stede det året. Kronprins Olav, som fortsatt var junior, deltok ellers i tre andre landsrenn i hopp denne vinteren, Kikutbakken i Skien, Tranbergbakken på Gjøvik og Solbergbakken i Bærum i tillegg til Strøtvedtbakken i Drammen.

Etter hopprennet i 1922 skal Thorleif ha invitert Kronprins Olav hjem til sin bolig i Årkvisla for å nyte et måltid og en dram. Han skal ha bedt sin mor om å dekke på til den uventede gjesten. Thorleif og kronprins Olav hadde et godt vennskap.

En annen historie fra dette rennet var at en av tilskuerne veddet «ei halv ei» på at Kronprinsen ville falle i begge hoppene, slik han hadde gjort tidligere denne vinteren i Skien. En faksimile fra en avisartikkel sier: «Det var mange, merkelig nok som kunde være enig med utfordreren, da kronprinsen hadde ord på sig for å legge i det han kunde».

Som dere kunne lese over stod han i begge hoppene til stor jubel fra tilskuerne. Fra avisen: «Bifallsstormen bryter løs, og den kjekke skiløper har vanskelig for å komme seg undav den begeistrede ungdom som på død og liv må bort for å gratulere kronprinsen».

Utvidelser av bakken

Anlegget ble utvidet i 1912 og 1926, med flere moderniseringer gjennomført blant annet i 1918 og 1920, sistnevnte med T. Haug som rådgiver. Hoppstedets startpunkt ble suksessivt flyttet oppover bakken. I de første årene var makslengden for hoppene rundt 30 meter. Spesielt etter at det ble sprengt ut en nisje i fjellet og anlagt et ekstra ovarenn, ble det mulig å hoppe lengre distanser. Det var imidlertid først i 1924 at hopp på over 50 meter ble registrert, da Haug og Økern oppnådde høyere hastigheter ved å sette fart enda høyere enn toppunktet.

Hoppet var bygd av tre, og det ble bygget tribuner på hver side av skibakken samt trappetrinn opp til hoppet. Bakken ble sist brukt ved et stort renn i 1931. Det var planlagt å arrangere renn der også i 1935, og det ble laget to nye tribuner, men på grunn av snømangel ble hopprennet i siste liten flyttet til Konnerudkollen. I 1936 ble bakken benyttet til en oppvisning i slalåm med en ung Marius Eriksen (bror av Stein Eriksen og senere OL-deltaker i alpint. Marius er også kjent for den berømte Marius-genseren). I 1938 ble bakken brukt i et gutterenn. I 1939 ble Drafnkollen åpnet og overtok som Drammens hoppbakke i mange år fremover.

Kombinert var paradegrenen

Hopprenn i Strøtvedtbakken ble ofte kombinert med langrenn på Fagerhøy. Drammensrennene inkluderte begge disipliner og var populære i mange år. Kombinertkonkurranser var viktig, og de største heltene mestret både hopp og langrenn. I 1914 debuterte Haug som langrennsløper i et 15 km distriktsrenn på Fagerhøy, hvor han vant B-klassen og fikk beste tid.

Hvordan finner du bakken?

For å nå toppen av hoppbakken fra Strøtvedtjordet, kan man benytte en relativt enkel sti med moderat stigning som går bak boligblokkene. Følg stien forbi Fagerhøy og ta til venstre inn på en annen sti lenger opp. Her vil man også passere ruinene av en tidligere bygning, opprinnelig plassert omtrent 50 meter fra toppen av ovarennet. Bygningen fungerte som et oppholdsrom for Strøtvedtbakken, og det var tidligere satt opp et skilt som bekreftet dette. Det antas at bygningen opprinnelig var en eldre hytte eller bosetning som senere ble omgjort til et oppholdsrom for hoppbakken.

Når du går opp skråningen fra stien bak blokkene mot Fagerhøy, er restene av unnarennet for Strøtvedtbakken synlige mellom vestre og midterste blokk i Strøtvedtåsen. Videre opp kan man se den utsprengte nisjen i fjellet, som ble laget for å forlenge ovarennet. Den er omtrent 1,5 meter bred og dyp, og 15-20 meter lang. Hvis du stiller deg opp på fortauet ved den hvite garasjen i høyresvingen foran blokkene vil du kunne se bakken best.

Ovarennet med nisjen hadde grodd til med vegetasjon gjennom årene. Imidlertid, i et privat initiativ godkjent av kommunen, ble vegetasjonen fjernet for delvis å gjenopprette ovarennet og gjenskape opplevelsen for hopperne. Stedet hvor hoppet sto er nå markert med et «minihopp». På toppen av ovarennet er det en utsikt over Drammen og fjorden, noe som gjorde bakken kjent. Bakken ble også kjent for å være stedet hvor det første hopprennet i verden med «mekanisk» musikk fra en grammofon ble gjennomført over høyttalere i 1925.

Epilog

I Drafns årbok fra 1931 oppsummeres Drammensrennene og Strøtvedtbakkens endelikt på denne måten:

«Vi arrangerte Drammensrennet senere enn vanlig, men det var likevel vellykket. Det ble bare en skygge av tidligere år, ikke bare svikter publikum, som heller benytter en søndag til en frisk skitur, men også løperne. Strøtvedtbakken er selvfølgelig gammeldags og frister ikke storløperne, men det tør nok hende at det er Skiforbundet med sin uvilje når de forandrer rennreglene, som er skyld i denne stagnasjon i skisporten.»

Avslutningsvis informeres det om at i 50-kilometeren, som ble arrangert som en del av Drammensrennene, deltok hele 52 startende, med Henry og Oscar Gjøslien samt Johan Støa som fremtredende navn på resultatlisten. Thorleif Haug, sammen med Henry og Oscar Gjøslien og Johan Støa, er legender innen norsk skisport, og alle benyttet Strøtvedtbakken og områdene rundt i starten av sine bemerkelsesverdige karrierer.