KJÆRE LESER!
Av redaksjonen
Rundtom og Tangen er et område som har gått gjennom store endringer fra det først ble etablert og fram til vår tid. Vi finner noen vitnesbyrd fra fortiden den dag i dag, særlig på Tangen, men mye har dessverre blitt revet og erstattet av ymse bygg. I denne utgaven skal du få bli bedre kjent med området.
Rundtom er et område «alle» i Drammen har et forhold til; et veikryss slik det har blitt. Men hvor kommer navnet fra? Drammen Byleksikon forklarer det slik: «Plass som danner skillet mellom Strømsø og Tangen, der Tollbodgaten, Havnegaten, Holmestrandveien og Bjørnstjerne Bjørnsons gate møtes. Den fikk i 1898 sitt navn etter den tid da man for å komme fra Strømsø til Tangen måtte gå «rundt om» en innskjærende vik av elven, som like til begynnelsen av 1700-tallet var Drammens egentlige skipshavn og lasteplass (Koperviken). Rundtom er også det geografiske skille mellom Strømsø og Tangen, bebyggelsen på østsiden ble i 1765 kalt Tangen Odde, mens bebyggelsen langs vestsiden tilhørte Strømsø».
Tangen var, på lik linje med Strømsø og Bragernes, et levende område med skipsfart, handel og herskapshus. Selv om deler av Tangen er godt bevart i dag, har mye av idyllen det en gang var forsvunnet. Eva Stabæk tar oss gjennom transformasjonen på Tangen, og jeg viser glimt fra både Tangen og Rundtom lenger ut i denne utgaven. La meg si det slik om det jeg fant; at noen bilder av det som en gang var, lett kan bringe både tårer og frustrasjon.
I arbeidet med denne utgaven kom jeg over en kuriøs historie: I 1687 observerte sognepresten til Norderhov, Jonas Rasmus en sjøorm i Drammensfjorden! I sin «Norriges Riges Beskrivelse» (1735) skriver han bl.a.: «Anno 1687 er i Dramsfjorden seet en stor Søe-Orm af mange Menisker, og paa een gang af elleve Menisker tillige. Veyret var stille, men saa snart Solen var noget opkommen og det begyndte at blæse, skiød han sig af, og ligesom naar man uddrager et Kabbel-Tov naar det er sammenruldet, saa kunde de see hvorledes det varede længe, før han opruldede alle sine Bugter og Ruller, og stragte sig ud.» Ifølge Erich Pontoppidans «Det første Forsøg paa Norges Naturlige Historie» (1752) skal sjøormen i Drammensfjorden ha vært ca. 300 alen eller nærmere 200 meter lang!
Historien kom opp da jeg søkte etter bilder fra Rundtom og Tangen i arkivet, så det er ikke utenkelig at det var nettopp der sognepresten gjorde sin observasjon.
Historien er hentet direkte fra Drammen Byarkiv, og forfatteren er Per Otto Borgen.
Torkild Alsvik og Liv Evju setter i gang med en ny serie dette året, «Hvem er?», der de løfter frem mer ukjente drammensere som har utmerket seg opp gjennom årene. Ikonet for denne faste serien, er et KI-generert ikon av et timeglass som er stilt ut på Drammens museum.
Vinneren av forrige konkurranse ble Per Johan Wilthil. Gratulerer!
Postbudet kommer på døren med premien innen kort tid.
God lesing!